- Vi ble ikke glemt
Landsbyen Chejje i Bolivia ble ikke glemt. Det har ført til utvikling og framtidshåp.
Primitivo Uro foran den gamle skolen
Den nye skolen, der gresset holdes nede av beitende kyr. Primitivo Uro viser oss huset sitt, og ikke minst grisebingen. De har fått tilbud om støtte til å bygge små grisehus. Målet er å unngå den farlige sykdommen trikiner. Cheje – inn i ”et tidligere århundre”.
BOLIVIA: Veien tar oss fra millionbyen La Paz og inn til Sorata og landsbyen Chejje. Turen er ikke bare en reise på tre timer i flott natur, men også en reise i tid. Vi kommer inn i ”et tidligere århundre”. Her lever fortsatt mennesker av primærhusholdning, og flere landsbyer er uten veiforbindelse. På en sølete og smal vei klarer vi å ta oss inn til Chejje – en av de større landsbyene i dette området.
- Vi er svært takknemlige for at Misjonsalliansen ikke glemte oss, på tross av at vi ligger utenfor allfarvei, sier landsbyleder Primitivo Uro.
ÅTTE TIMER
I Chejje får vi besøke en liten helsestasjon. Den dekker de nærmeste syv små bygdene, med totalt 2600 mennesker. Til flere av landsbyene er det hele åtte timer å gå til fots for helsearbeideren. I selve Chejje bor det noen hundre personer.
Like nedenfor helsestasjonen ligger den gamle skolen. Den er i dårlig forfatning, men blir brukt til overnattingsplass for elever som bor langt fra skolen.
Primitivo Uro viser oss stolt den nye skolen. Vi får høre hva som har skjedd i bygda i de fem årene Misjonsalliansen har hatt integrerte prosjekter her.
- Vi har opplevd en stor utvikling, og vi har tro på framtiden. Jeg gikk selv på den gamle skolen, men barna i dag får et mye bedre tilbud, sier han.
DUGNAD
Primitivo, som selv er far til tre barn, har stått i bresjen for dugnadsarbeidet og byggingen av den nye skolen i bygda. Med støtte fra Misjonsalliansen og motytelse fra kommunen har det blitt flotte klasserom for både barne- og ungdomstrinnet; med datasal, bibliotek, ballbane, møtesaler og lærerværelse.
Skolen er en kombinert barne- og ungdomsskole. Det betyr at landsbyens barn ikke behøver å flytte hjemmefra for å gå på ungdomsskolen. Nå kan barna bo hjemme hele tiden.
Landsbyen har fått hjelp til skole og helsesenter. I tillegg har de startet et jordbruksprosjekt. Primitivo Uro viser oss huset sitt, og ikke minst grisebingen. De har fått tilbud om støtte til å bygge små grisehus. Målet er å unngå den farlige sykdommen fra trikiner, som også kan smitte mennesker som spiser infisert grisekjøtt.
- Vi var fem som turde å satse på dette prosjektet. Det har gått bra, og nå har vi et flott grisehus og ti velfødde griser.
BEDRE INNTEKT
Primitivo viser oss hvordan grisene hans levde tidligere. Det er dette dyreholdet som er vanlig i bygda hans. Men ved at grisene går slik blant hunder og andre dyr, spres trikinene til grisene via dyreavføring. Det er dette Primitivo nå har greid å gjøre noe med ved å gi grisene eget fjøs.
- Når grisene er frie for trikiner, får vi en god pris på over 2000 bolivianos (om lag 2000 nkr) for hver gris vi selger for slakting, sier han.
Primitivo får høre av oss at det i år skal åpnes et nytt mikrokredittkontor i Sorata sentrum. Han blir veldig ivrig. Et mindre lån er akkurat det han trenger for å komme seg et skritt videre. Med et lån kan han investere i et enda større fjøs og flere griser.
Det er ikke så rart at Primitivo er ivrig og engasjert. Før hadde familien så og si ingen inntekter. Nå har de fått et levebrød, han kan sikre ungenes utdannelse, og familien har fått reelle valg og muligheter.
VANN I ÅR
Dette året skal de få innlagt drikkevann og latriner. Det betyr at de ikke lenger trenger å gå to timer for å hente rent vann.
- Vi ble ikke glemt. Jeg husker hvordan det var her, og dere kan se hvordan livet er nå. Innbyggerne her har fått en mulighet til et liv med framtid. Den muligheten skal vi ta vare på, sier han.
På denne turen var også familien Vik/Sars/Thuv med, og fikk oppleve den fantastiske naturen og menneskene i landsbyen.