Ny grunnlov i Bolivia
60 prosent av bolivianerne gir Evo Morales utvidet tillitt. Den nye grunnloven legger opp til mange endringer, men det er usikkert om endringen kan gjennomføres i et splittet folk.
TEKST: Arild Vik
Bolivianerne godkjente nylig en ny grunnlov. Landets nye Magna Carta gir presidenten mulighet til å bli sittende ved makten ut 2014 og utvider samtidig urbefolkningens rettigheter. Bolivias urbefolkning fikk ikke stemmerett før i 1952.
Bolivias folk har sagt ja til en historisk grunnlov. Variasjonen er imidlertid stor mellom de ulike fylkene, og polariseringen er sterk.
Valgdagen gikk meget rolig for seg, på tross av frykt for gjentagelse av urolighetene fra september. Valgobservatører fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS), FN og EU har vært tilstede på valglokaler over hele landet og ingen anmeldelser av uregelmessigheter har forekommet.
RETTIGHETER
Den gamle grunnloven fra 1825 er fra i dag byttet ut med en grunnlov som blant annet sikrer mer rettigheter og anerkjennelse til urbefolkningen, politisk og økonomisk desentralisering, regulering av jordeiendom og kvinnerettigheter.
Den nye grunnloven gir staten rett til å ta større kontroll over økonomien gjennom nasjonaliseringer, mer selvstyre for regionene og øremerkede plasser til urbefolkningen i parlamentet.
Teksten setter samtidig begrensninger for hvor mye jord man kan eie, men etter et kompromiss med opposisjonen skal ikke dette ha tilbakevirkende kraft.
President Evo Morales reformer er upopulær i de gass- og landsbruksrike provinsene i lavlandet, som Santa Cruz, hvor den økonomiske eliten holder til. Kompromisset om grunnloven kom først på plass etter at Morales gikk med på å stille til valg bare en periode til.
LANG VEI
Veien frem til folkeavstemmingen om den nye grunnloven har vært lang. Kravet om en grunnlovgivende forsamling ble presentert allerede på 1990 tallet da urfolksorganisasjoner fra lavlandet i Bolivia marsjerte til hovedstadssete La Paz. I 2005 tok partiet Bevegelsen for Sosialisme (MAS) kravet om en grunnlovgivende forsamling inn i sitt valgprogram.
Tiden fremover vil by på mange utfordringer i forhold til implementering av den nye grunnloven. Dette innebærer utforming av lovverk og sterke institusjoner, og kommer til å ta lang tid og nye forhandlinger. Noen frykter at 65 prosent på landsbasis ikke er nok for å få gjennom endringene loven legger opp til, og at man kan forvente nye konfrontasjoner. Det er også usikkert hvor mye en grunnlov har å si, og om dette kun representere en symbolsk seier.
Kilder: NRK/Latin-Amerikagruppen