Tur til Saltsjøen
I påsken hadde vi besøk av mamma og pappa. Vi hadde noen flotte dager sammen. Både store og små nøt å ha noen dager sammen. Vi koste oss mye her i La Paz, men det ble også tid til noen turer.
Turen til Saltsjøen var et av høydepunktene i så måte. Vi reiste tidlig fredags morgen og kom fram til Uyuni utpå kvelden. Der bodde vi på et godt og varmt hotell, noe som skulle vise seg og å ikke være en selvfølge på denne turen. Lørdag tok vi avsted i en landcruiser, og turen mot salt, kaktus og fargede sjøer begynte.
Første stopp var togkirkegården der vi fikk ta i øyesyn de gamle damplokomotivene som nå er parkerte for godt. Så kom vi til selve saltsjøen. Det er virkelig et imponerende syn og en utrolig opplevelse. Det er salt så langt øye kan se. Saltsjøen er 120 m dyp på det dypeste, 120 km lang og 45 km bred. En har følelsen av å være på isen eller på påskefjellet. Ute på sjøen ligger kaktusøya – ei øy full av imponerende høye kaktuser. Flere av dem er mange hundre år gamle. Fra øya har en også en fantastisk utsikt.
Natten tilbragte vi på senger laget av salt og heller ikke her var kulda så altfor påtrengende. Dagen derpå så vi aktive vulkaner, flotte formasjoner i lavastein bla. et stentre, rosa flamingoer, nydelige fargenyanser i fjellene og ikke minst, den fargede sjø. Sjøen er så rød den kan bli. Pga. av plankton i vannet får denne sjøen en flott rødfarge. Et fantastisk syn. Denne natten sov vi på et kummerlig “hostal”. Der var det mildt sagt kaldt og vi sov med alle klærne på.
Dagen etter var vi opp klokka fem. Vi måtte tidlig avsted for å få med oss geysirene i soloppgang. Og faktisk var det verdt det. Geysirene boblet, freste og oste, og holdt en temperatur på 170 grader. Det luktet svovel så det rev i nesa. Videre fikk vi med oss varme kilder, en grønn sjø og til og med en snartur innom Chile.
Det ble mye kjøring på denne turen, men også mange fantastiske natur- opplevelser. Hjemturen fra Uyuni ble et kapittel for seg. Etter at både toget og vår buss var ute av drift, fikk vi plass på en rutebuss. Veien var mildt sagt dårlig og det gikk gjennom elver og over berg og gjennom daler. Fru Buer var til tider temmelig grønn, men heldigvis kom vi vel hjem. Det var herlig å sove i sin egen seng, men for en tur!!!